Samtidig er det jo ikke ideell sesong for alenetur. Øystein hadde imidlertid invitert til padling i flere fora så til slutt tok jeg en bestemmelse og spurte om han ble med nedover. Han var tøff og pakket på sparket torsdag kveld. Gry og Tor hadde også meldt interesse for tur så vi klarte å slå våre ønsker sammen. Det ble en litt annerledes turhelg, men veldig hyggelig - som alltid!
Vi dro nedover til Kämpersvik etter jobb fredag, en godt bevart hemmelighet til glede for alle som måtte lese dette (og innlegget fra forrige tur i juni :-)) og tok bolig i bil og telt fredag kveld. Etter den sedvanlige medbragte pasta - nå også med innlagt ost - det ble fytterakkern til kvelds, men godt likevel. Ved parkeringen er det satt ut bord og benker i stein og vi hadde en bra middagsstund med småprat i den stjerneklare kvelden.
Øystein fikk testa sin Xplore-X med oppakning!
Lørdag padlet vi ut til Musön og slo opp teltene. Morgen og formiddag ble lang mens vi endelig fikk ordnet oss i gang, så vi regnet med å padle til skumringen kom. Tor og Gry kom også etterhvert og vi fikk en frisk tur i motvind på utsiden av Musön ned til fredsduen på sydvestre hjørnet av Dannholmen. Det ble ganske rotete sjø og jeg satt og betraktet staken på utsida mens vi padlet mot den og skjønte plutselig at vi kunne vurdert hvor fornuftig akkurat den ruta var. Men Øystein tok det sporty, og Gry er ute etter å trene litt mer krevende forhold, så forsåvidt var alt i sin orden. Vi hadde likevel vett til å snu fremfor å fortsette videre sørover og det var bra med tanke på hvor fort det blir mørkt på denne tiden. Og at vi skal helt hjem.
Så fikk vi ditto medsjø og litt utfordringer på vei tilbake også. Jeg var opptatt av om alle fikset padlingen greit, og presterte å dirigere oss for langt nord på vei tilbake. Bare så meg ikke skikkelig rundt! Vi hadde planlagt ettermiddagsstopp på Store Måkholmen for å vise frem labyrintene og utsikten, men plutselig hadde jeg et fyr for mye i sikte. Flaut! Og jeg var temmelig misunnelig på Øysteins båtkart også - med målestokk 1:30.000, som gjør at alt ser "helt annerledes ut" enn på mine vanlige. Uansett, vi fikk en flott pause på øya og deretter en fin retur til leiren. Felles middag og tidlig kvelden!
Søndag forlot jeg de andre og dro avgårde tidlig for å treffe Stein Erik, Aase, Lasse og Loyd ved Djupeklo. Og etter en regntung morgen var det flott å komme ned til sjøen igjen og se bukta og sjøen utover ligge badet i oktobersola. Jeg la igjen kameraet i bilen så har dessverre ingen bilder før etter turen. Det var litt vind men ikke så mye som meldt, så det var ikke egentlig noe problem. Selv om Nordkapp er tung å snu var det greit. Men det hadde bygget seg opp ganske fin rotesjø rundt øyene nordvest for Djupeklo. Det vil si jeg så den var fin og kjente det også litt, men skrekk, jeg fikk etterhvert erfare at jeg ikke behersket Nordkapp veldig godt i utfordrende bølgepadling. Jeg kunne høre og kjenne Stein Erik og de andre være begeistret, og kjempet selv med å sitte godt i kajakken!
Det var rotete forhold men ikke så voldsomt, så jeg må rett og slett melde at Nordkapp ble vanskelig for meg. Ihvertfall er jeg blitt bortskjemt med stø Polar. Hvilket minner om en kommentar fra en som ikke velger Nordkapp; "Hvorfor ha en båt som en ikke kan føle seg helt godt plantet i, og som er trygg under alle forhold?" Det var litt første gang for meg at den ikke føltes trygg, dvs. første gang siden en tung tur vi hadde i november i fjor, at N ikke har passet meg helt. Det var litt dumt. Men jeg fikk med meg en aldeles flott velt denne turen også, og de andre fikk trent kameratredning :-)
Alt i alt god trening, og en annerledes opplevelse å ikke like meg i bølgene. Der og da, under turen, var det en følelsesmessig nedtur, og jeg kjente at reaksjonene var ufornuftige. Men etterpå, og i dag, gleder jeg meg over at selv om jeg var ukomfortabel i båten, fordi jeg ikke var godt plassert i den denne dagen, og ikke turde utfordre så mye, så var det like "flott" som ellers - å kjenne en for stor bølge komme, bli kastet rundt, fare avgårde under vannet, kjenne stein langs skulderen, og ingen følelse av redsel av dette. Det er håp!!
Fra plassen ved Djupeklo i halvfemtida 30. oktober.
Den siste solnedgangen forbi Hankø, helt rolig med forlatte naust og tomme båtplasser - det er så utrolig vakkert. Fint å reise hjem etter en ny helg bare ute. En god feiring av de første to årene med kajakkpadling: Glede, erfaringer, tabber og ettertanke. Takk til alle sammen for to flotte turer!
