søndag 27. november 2011

Utfordringer i vind, fra Djupeklo søndag 27. november 2011

Denne turen fikk en morsom oppfølging i DKKs forum: Drøbak kajakklubb medlemsforum

Absolutt en lærerik tur i dag, ut fra Djupeklo som åpner seg mot vest og syd, i et sted kanskje 16, opp mot 18 m/s fra sørvest. Det var jo meldt litt forskjellig slags vær, bortsett fra at det var sol og 10 grader varmt i slutten av november; men altså vinden: Opp mot 20 m/s for Strømtangen og langt mer moderat for Gullholmen. Det var ihvertfall mye vind der vi padla i dag :-)

Avtaler før avgang, det blir ikke lett å snakke sammen underveis..

Smilet er på plass etter turen også, det var tungt å padle mot vinden og manøvrere, men kroppen er absolutt ikke ødelagt. Med litt generell styrke er det ikke umulig å padle i vinden vi hadde, spørsmålet er mer hva vi ellers hadde overskudd til av surf og annen moro eller trening. Og da er det jo spesielt kapasitet til redning som er aktuelt: Hvordan hadde vi klart å løse oppgavene hvis noen hadde veltet. Så lenge alle er i båtene er det spørsmål om manøvrering, vurdere egen kapasitet og kjenne om en har overskudd til å gjøre noe annet enn å holde seg på bena og klar av stein.

Stein Erik i land for å besiktige forholdene

Apropos stein, Stein Erik var i sitt ess i dag! Høyt og lavt og effektiv i manøvrering. Hans styrke, letthet, teknikk og kajakk passet godt til føret i dag. Han må finne seg i å rage litt foran resten av laget i dag. Johnny hadde mye krefter, koste seg og fikk prøvd litt, men for begge de to gjaldt at Jørn og mine krefter ikke var så solide, så øktene ble korte i dag.

Jørn hadde en av øktene på svabergene så han fikk virkelig se bølgene bryte et stykke utenfor der vi holdt til. Spennende å se om han får noen bra bilder. Han fortalte at fastboende fotturister var ganske ampre over oss som var ute i kajakk. Så spørsmålet er om vi var over evne og/eller over streken for god sikkerhetsvurdering.

Hvis HMS er et spørsmål om liv og helse, og det er det jo, var vi i ikke i en spesielt utsatt setting i dag. Det var slitsomt, og hvis en driver mot stein eller ikke klarer å runde et hjørne så kunne det blitt litt ubehagelig: Inn på stein, eventuelt ut av kajakk, svømme, passe på åra og plassere seg riktig i forhold til kajakk. Med dagens vind ville det vært situasjoner hvor det ikke er lurt å gå inn for kameratredning. Slik at i praksis kunne det blitt slik at en som svømte måtte sikret seg i forhold til kajakken sin og drevet inn til smulere farvann. Ingen av disse tingene ble nødvendig å gjøre som følge av uhell. Og i det området vi anså padlepart for oss i dag, var det ikke høye bølger eller utsatte partier hvor det brøyt. Det som er uromomentet i HMS for en dag som i dag, er: Hvis "alt går galt", hva kan da bli temmelig ubehagelig, eller hvilke risikosituasjoner kan oppstå, på grunn av sterk vind?

Velt i forbindelse med surf var mindre aktuelt i dag, fordi surfeforholdene der vi gikk ikke var dramatiske og de tilstedeværende kjørte solide sikkerhetsmarginer. Jeg droppet for eksempel en morsom runde fordi jeg var usikker på om jeg ville klare å padle ut og vende på en god måte. Selv om jeg antakelig hadde klart det fint. Men kombinasjonen av hard vind og at jeg tvilte på egne krefter gjorde at jeg lot være. Psyka ut altså, men en fornuftig dag å gjøre det på, forsåvidt.

Etter lunsj viste Johnny og Jørn virkelig styrke, de måtte ut for å prøve og teste ut litt: Hvordan var det å rulle, gjøre cowboyendring, i vinden som var? Beklager, og det var litt skuffende, jeg ble ikke med. Så jeg gikk glipp av en god anledning til å trene i vanskelige forhold. Både Jørn og Johnny fikk rulla og kjent på at vinden absolutt ikke hadde løya, det var skikkelig tungt å padle utover bukta fra stranda. Johnny fikk til en bra cowboyinngang men klarte ikke å snu båten og padle før han var ved land. Hardt!


Et par kommentarer, litt av typen "hva lærte jeg i dag":

Lange anmarsjer; å kjøre langt for å padle gjør at det er nødvendig å spise flere ganger. Når frokost hjemme er fire timer før padlingen starter må jeg spise selv om jeg ikke er sulten. Særlig når padlingen er krevende og det er vanskelig å ta pause underveis. Dette slo inn i dag, det er ikke dagen å gå tom for energi. Litt irriterende når det for øvrig er krefter igjen, men det ble en læring i dag.

En annen sak er at såvidt krevende forhold er i overkant brutalt lærerikt: Med en del padleerfaring er stadiet forbi der det er uforsvarlig å gå ut i det været som var. Men: Det krever styrke, teknikk, og utholdenhet. Er en ikke sterk nok, er det vanskelig å henge med. Samtidig: Innenfor grensene idag, det er skikkelig artig å kjenne at det er mye som fungerer godt. En ting som var litt vanskelig å kjenne var når teknikken i padletakene satt ordentlig, pga stadig forstyrrelser av sveip og litt på støttetak. Det kan være vanskelig å kjenne om bein, skyv og vridning fungerer godt samtidig som det er nødvendig å korrigere retningen, særlig hvis en faller av ved padling mot vinden. Tenkte på gode læremestre i dag, som har prediket hvor viktig det er å korrigere på toppen av en bølge (la være å prøve å svinge i bunnen), og at retningsstabilitet krever padling og fart. Veldig nyttig, takk begge to!

Og ikke nok med fysikken; at en henger på mentalt er nesten like viktig! Hvis en er, eller blir, satt ut/engstelig, begynner å tenke på noe galt eller blir ukomfortabel i båten, da er løpet kjørt. Har ikke noe der å gjøre. Og disse tingene virker sammen, det vet vi jo, når en blir sliten er det større risiko for at mentale sperrer får spillerom. Eller det kan være tanker fra det "andre livet" (husker det andre livet, det som er utenom padlingen?!) som får plass. En bonus ved padling er ellers ofte å legge bort daglige gleder og sorger og kun være tilstede på vannet. Men på en hard padledag er det nesten en forutsetning; begynner en å rote med privaten, kan det også gjøre det vanskelig å bruke kreftene til padling på rett måte. Jeg tror dette fungerte bra i dag, men det var hardt, og vi kunne gjort det langt hardere hvis vi hadde presset oss mer, så det minnet meg om at ryddighet er viktig, og at vi har ansvar for å være tilstede på padletur, for vår egen del og for gruppa.

Takk for turen!

--------------------------

Bare må vise dette, fra 27. november i fjor:
- det er ferskvann - men dog!

mandag 21. november 2011

Glomma 20. november 2011

Det blir gjerne litt mer padling på Glomma når høsten kommer, flott tid for bare å være ute. I går ettermiddag var det tåke og litt trolsk stemning.

Mørkt selv om det er dagen

Helgult i går, og med skulder-åre!

Fine tre timer og det er ikke tvil om at høyresida har godt av å padle. Skulderplagen forsvinner ikke men den er mye mindre markant dagen derpå enn etter dager på kontoret. Og "nød lærer ..." osv, i går igjen kunne jeg merke forskjell mens jeg satt og varierte padletakene. I utgangspunktet kjentes det ut som jeg dro høyre arm vondt utover når jeg skjøv frem venstre. Men med fokus på vridning mot høyre forsvant den følelsen helt, og det kjentes mye mer riktig. Jeg har tydeligvis litt å gå på når det gjelder teknikken. Sånne puslerier som er  morsomt å drive på med når en padler alene.

For øvrig padlet jeg opp under Funnefoss en tur, det er nesten ikke vannføring i Glomma om dagen, og farten var ca 5 km/t helt øverst. Men jeg ble minnet om at strøm er uforutsigbart, har fått prøvd alt for lite av det. Så nesten oppe ved porten ble jeg plutselig ukomfortabel og syntes kajakken min var veldig lang og rar i det miljøet (det er den jo også - 5,5 meter i strøm). Så istedet for endelig en gang å ta i damporten måtte jeg slutte og padle og bare drive et stykke nedover før jeg snudde.

Jeg tenkte på den lille strømpadlingen med havkajakk på Rangøy (Hendstraumen) tidligere i høst hvor noen fortalte at det var så lett at: Bare huske hva en gjør når noen river fillerya unna når en står på det. Jeg forstår plutselig en hel masse om hvorfor ting går som det gjør i livet når en har problemer med å forstå hvilken vei en skal lene seg når noen river fillerya unna .... Uansett, jeg tror mer trening på strøm bør stå på programmet fremover, til glede (?) og nytte!

Is for første gang i år
Egentlig ikke tilhenger av kajakksnutebilder, men siden det er årets første is..
Kunstpause

Og glede over alle gleder: En helt fin rulle i det kalde elvevannet på slutten av turen. Ikke så kaldt lenger nå når høsten er kommet for alvor, nå blir det ikke skikkelig kaldt igjen før til våren! Made my day!


lørdag 19. november 2011

Mørkepadling fra Ormøya 18. november 2011

I går kveld hadde vi en usedvanlig flott, lærerik og hyggelig padletur. Etter initiativ fra Stein Erik la Aase ut invitasjon til mørkepadling fra Ormøya. Det ble litt kort varsel - gode ideer kommer ofte brått på - men vi ble fem stykker, og det var en god gruppestørrelse for å ha oversikt og sikre trygghet for alle.

Brua over til Ormøya by night

Ikke at vi var kritisk utsatt i går akkurat, vi var relativt godt skodd med erfarne folk for å si det sånn, men siden opptil flere av oss tenker læring og turledersetting for tida var det likevel verdt å merke seg.

For egen del var bare det å komme ut på tur i går kveld en god opplevelse: jeg var relativt kjørt etter arbeidsuka, og da jeg la kajakken på taket hjemme var det underkjølt glatt på gårdsplassen og is på stativet. Heldigvis var veiene bare, og da vi parkerte rett ved brua til Ormøya var det mildt og herlig kveld. Litt som følelsen av å komme seg ut i lysløypa før helga starter. Forskjellen er bare at nå skulle vi på vannet!

Målet for turen var å kjenne på opplevelse av mørket, og å navigere etter fyr og sjømerker i form av lys. Ikke så ofte vi tar oss til turer som gjør at vi faktisk får se fargesonene fra fyr annet enn på kartet. For min del var det egentlig bare andre gang ute i helt mørke (den første var med Liv Kristin i september i fjor, s.d.). Da teller jeg ikke med vinterturene i Glomma og Vorma, der er det jo heller ikke så mange fyr eller lykter...

Hele ettermiddagen og da vi la ut var det relativt tett tåke, sikten var kanskje 100 meter ved starten av turen, og det var annerledes både å sitte i kajakken og å padle bortover uten lys og sikt. Ikke bare jeg kunne kjenne på en viss svimmelhet i starten. Vi startet med å legge en grovplan for turen og avtale hvordan vi skulle gjennomføre turen. Ormøya og Malmøya ligger helt nær hverandre, men vi ønsket også å krysse utover mot Langøya (døpt om på sjøkartet, ikke lenger Langøyene som i hine studentdager, Langøyene er bundet sammen til én gjennom fylling av søppel og senere overdekking med masse - Einar som fortalte dette underveis; sundet mellom Langøyene var ifølge Wikipedia faktisk Kristianias/Oslos søppelfylling) og opp til Gressholmen for å få nærkjenning med fyrlykter og lyssoner. En viktig utfordring i mørke - og tåke - er tidsplanlegging og følelse av hvor langt en padler i løpet av en tidsperiode.

Ordentlig planlegging før tur i mørket!

Før vi gikk på vannet hadde vi avtalt første strekket, og vi padlet med nesa i kartet vekselvis med øye på kompasset og ut i tåka. Først langs land, og deretter første korte strekket. I mørket blir det spesielt viktig å holde kursen. Det kan være vanskelig å finne merker/lys i landskapet, og "over-ett-merker", et merke i tillegg til og uavhengig av kursmerket, som hjelp til å avsløre avvik fra kursen.

Det er mørkt i mørket - viktig å ikke miste noen!

Etterhvert lettet tåken litt, og vi fikk istedet oppleve en fantastisk kveld med sikt og lys rundt hele innerste Oslofjorden. Det var stille på sjøen og nesten ingen vind. Så da fikk vi også padlet gjennom lyssektorene som planlagt. Og kunne orientere oss i landskap, lykter og fyr lenger unna. For eksempel så vi en av danskebåtene passere Nesoddtangen langt over på andre sida.

Se, identifisere, legge kurs, sjekke, se
Mild kveld og pause må vi ha

Jeg er klar over at historien her skaleres som en nordpolekspedisjon, selvfølgelig var vi bare innerst i Oslofjorden, vi var sammen noen timer og padlet et lite stykke, vi skravlet oss gjennom en hyggelig pause osv. Men vi nøt å ha valgt padling fremfor noe annet ("slår Skavlan!"), vi erfarte orientering i mørket som vi vil ha god nytte av ved senere anledninger, og kjente igjen at det er lite som matcher en padletur hvor alle er litt skjerpet og har lyst til å bli flinkere til det vi gjør.

Og minner oss om at sjøen ligger der; bare å komme seg ut!

Sjursøya

Fra Ormsundet på nordsiden av Ormøya, vest av Malmøya og rundt Malmøykalven, krysse til Langøya, nordvestover, beskue fyrlys, vest for Gressholmen, tilbake mellom Gressholmen og Lindøya, krysse ned til Ormøya og rundt denne tilbake.

søndag 13. november 2011

Til Ramton 12. november 2011

- hysj, men det blir også rundt Håøya, om en ikke padler rett frem og tilbake ...

En fin dag, "mye lys" - det skjærer i blått i mange av bildene i dag, selv om jeg har forsøkt å få bort en del av det; det så jo mer grått ut da vi var ute men det var nok mye farger gjemt bort i det grå. Hyggelig tur med nye og gamle (!) padlere. Vi kjente på at temperaturen er blitt lavere, og for oss som liker vinterpadlingen er det bare å forberede seg for de forandringene det medfører.

Finn trosset vondt i amen og ble med en stund!
Broget forsamling og fotografering
Uskarpt men det var fascinerende mange
Aase funderte en del over lite vegetasjon i vannet.
Stein Erik testet turpakket Avocet, det funket bra!
Lunsj på Ramton
Begge båtene mine på tur i dag!
Som sagt, en dag for lys!

Takk for turen!

lørdag 12. november 2011

Bassengtrening 12. november 2011

Jeg valgte å se langt etter en helgetur som har stått i kalenderen hele høsten og som jeg hadde gledet meg til; for noen venner som ikke har glemt meg selv om jeg oftest "ikke kan" på helgene lenger, og en sjanse til å se 16-åringen spille basket. Viktig det og. Og når det kan kombineres med bassengtrening og klubbpadling er det ikke så verst å gjøre mange ting en helg, inkludert kaffe og morgenavis to dager på rad! Selv om tankene går til stjernetitting fra teltåpningen. Tar igjen det - helt sikkert :-)


Ihvertfall fikk vi en bra ettermiddag på Langhus bad, 5 DKK-padlere inntok bassenget og fikk øvd diverse i rolige omgivelser. Siden vi var såvidt få var det god plass, vi kunne nesten få litt fart for å vurdere sving- og snuteknikker. Jeg har jo ikke vært noe fan av bassengtrening, ikke the real thing akkurat, men hva gjør man ikke, denne vinteren skal jeg til pers også.

Endelig igang igjen!
Dokumentasjon før start - dette er ikke oss!

Richard hadde vasket tre klubbkajakker og jeg brukte Avocet som virkelig passer bra til bassengtrening! Og en av de som hadde med seg glis med ror klarte rulla med Richard som veileder, når han bare fikk byttet til en Club... De to andre gutta trente mest kameratredning og jeg høstet diverse kommentarer om "instruktøren" når jeg klundra med åreposeredning. Lurt å trene på den innimellom. Og så kunne jeg reise meg og stå i Avocet'en - det var skikkelig gøy, det har jeg ikke fått til før!

Flere enn meg med aparte utførelse av åreposeredning!

Så jeg fikk kombinert rulling og sculling på den sida jeg behersker og brukte årepose på "the not so very strong side" bare for å begynne å kjenne på den. Da kunne jeg variere og koste meg egentlig veldig. Etter diverse hint har jeg skjønt at jeg gjorde en generaltabbe da jeg begynte med rulle for et år sida: Det tok tid, men jeg begynte å få det til. Selv om det svikta med sculling. Og jeg kjørte prosjekt "rull ute" med rulletrening på slutten av turene hele vinteren igjennom. Mislyktes selvfølgelig av og til men for det meste klarte jeg rulla bra. Og jeg lærte meg kaldt vann og kunne komme opp på 2. og 3. forsøk. Skikkelig tøff! Og etter den fantastiske turen til Seychellene satt jo rulla som bare det.

Men sa jeg det til meg selv og andre?! Nei da, jeg gjorde som da jeg slutta å røyke, tok meg 3 år å kalle meg røykfri, jeg hadde bare "lagt den bort". Var så redd for å falle tilbake og begynne igjen. Så jeg tror rett og slett at jeg overså viktigheten av å fortelle sentrale kunnskapssentre i kropp og sinn at jeg var god til å rulle! Så da dårlige forsøk og perioder begynte å dukke opp var det de jeg trodde på. Og med mer bølgepadling og sterkere prestasjonsønsker var det meste gjort, jeg mislyktes med rulle stadig oftere.

Dette skal det nå bli en slutt på, det skal rulles både her og der, og jeg satser på at vintertreninga blir veldig bra :-)

søndag 6. november 2011

Du vet du er en padler når -

- en helg uten padling er en "helg uten padling" - en begivenhet .. :-/
- det egentlig var meningen å dra på bølgetreff, eller på søndagspadlingen i Drøbak
- eller ihvertfall en lang tur alene på Glomma
- du lurer på hvordan all verdens padlere har hatt det på sine turer når du selv ikke var med

foto: Richard

- kajakkutstyret ikke snakker til deg fordi helgen gikk uten dem
- tankene rimelig konstant går til om padlingen er bra nok, om bloggen er teit, om rulla vil komme tilbake
- det føles fremmed å sitte oppe sene kvelder
- den største engstelsen er om det kan komme til å vare, å droppe ut av egne padleplaner
- jeg gleder meg til neste helg når det slippes ett eller annet spill 11.11.11 så mamma absolutt ikke er noen nødvendig ingrediens i en bra hjemmehelg