onsdag 17. april 2013

Performance = potential +/- psychology

Skikkelig oppladning! Nå har jeg vært så i kjeller'n en god stund - kanskje oppe igjen nå. Jeg skal til Wales. For første gang. Skulle vært bedre, flinkere, høyere, --- enn himmelen.

       Charles M. Schulz, 1959                                


OG SÅ VIDERE.

Jeg er glad i setningen "du er ikke alene" - en trygg og god setning. Ofte betyr den noe også, alle opplever fra tid til annen at indre forventninger ikke alltid matcher realitetene, ikke tåler møtet med de private skrøpelighetene vi alle bærer med oss. Men vi som er skrudd sammen slik at vi vet at vi alltid er alene - egentlig, får likevel konsistensproblemer. Det er nok bare jeg som ..., egentlig..

Lese og forberede seg mentalt til padling i utfordrende områder har vært en prøvelse. Den engelske padlelitteraturen og dvd-ene er preget av stort alvor og sterk fokus på sikkerhet, fokus og kompetanse. Innstilling, kompetanse og styrke er avgjørende, ikke bare for om en klarer padlingen og finner den morsom, men også for sikkerhet langs hele skalaen. Og selv om jeg vet jeg ikke får prøvet mer enn det helt grunnleggende så kjenner jeg veldig på det alvoret. En del av denne padlingen er farlig, og skal bare utøves av de som kan det.

Overskriften ble konsumert i et ubevoktet øyeblikk, jeg scrollet forbi Doug Coopers kapitler om Moving Water (Rough Water Handling, god bok, siste kapittel er ikke for sarte sjeler!) og havnet i psykologi-departementet - og kjente igjen kjelleren! Dvs, jeg var der men visste det ikke helt. Men da skjønte jeg det jo, det er ikke håp for meg - dette kommer ikke til å gå bra, jeg vil dumme meg ut, falle av, havne i bakevja eller flagge ut mot Irland. Det vil si, det vil jo ikke skje, jeg blir plukket opp, og neste dag anvises jeg til grade A. Min bekymring er ikke først og fremst at jeg ikke har trent nok, men HVORFOR har jeg ikke trent nok! Hva skjedde, hvorfor gjorde jeg ikke mer, bedre, høyere. Padling er gøy, ha!


Det er for lite snakk om og åpenhet rundt prestasjonsangst i havpadling! HVEM TROR DU AT DU ER EGENTLIG?! - ikke så tøff, men det er så utrolig spennende å oppleve kraften i vannet, beherske noe, etterhvert mer, være komfortabel i ganske mye vær og bølger. Det krever en del, og da er det en kostnad. 

Hvorfor jeg dyrker dårlig selvfølelse? Vet du ikke det? Når jeg kan skrive dette nå er det fordi det verste er over, for denne gang. Jeg har vært igjennom alt som kan gå galt, alt jeg ikke kan, alt jeg er redd for, alt sammen. For et par måneder siden gledet jeg meg bare, siden gikk det nedover. Bunnen er nådd og toget fra London til Holyhead venter. Henge rundt i sivil, gå moloen flere ganger - satser på jeg har utsikt til den fra værelset mitt, gå lange turer, se South Stack fra oven, bli klar. Jeg gleder meg!

-på vegne av vannvittig mange-

Onsdag: I et mer konstruktivt hjørne i dag: Farvel til jobben i over en uke, pakke. Håper jeg får gjort alt på en ettermidag, har utsatt alt så lenge. Begynte for mange måneder siden, det første jeg gjorde var å kjøpe kart fra imray.com, men nå i ikveld skal jeg laminere noen kopier. Sier litt om forberedelsesperioden.

Pusser drakt og pakker i duffel og årebag, trenger ikke pakke ekstra åre så jeg får en del i bagen sammen med åra. Tre dager fri før padlingen starter på mandag. Fra torsdag til lørdag tar jeg helt fri alene, på noe pensjonatlignende vendt ut mot Holyhead Breakwater rett utenfor sentrum av Holyhead town. Den lengste molo i UK, jeg tror den har en spennende historie også som jeg skal forsøke få med meg litt av.

Knabbet fra www.etsted.


I morgen er det meldt liten storm ved The Skerries som ligger rett utenfor kysten nordvest av Anglesey, tror jeg rekker litt av restene i morgen kveld når jeg kommer frem.

Foruten den ulykksalige lesingen av Doug Cooper har jeg hatt stor glede av Ferrero's Sea Kayak Navigation, hvor jeg har plukket opp det meste jeg har skjønt av tidevannsbevegelser og konsekvenser for planlegging. I piloter eller atlas finnes oversikt over de faste, eller konstante, tidevannsbevegelsene. Retning og gjennomsnittlig strømhastighet gjennom månefasene. Disse suppleres med tidevannstabeller, som detaljert varsler tidspunkt og høyde for tidevannsbevegelsene til enhver tid.

Det finnes trolig mange værmeldingssider, jeg synes denne var grei å lese: http://www.tide-forecast.com/locations/Holyhead-Wales/tides/latest. I løpet av uka vi padler går det mot spring tide, og det er sikkert noen av oss som har lyst til å prøve ut hvordan det er! Når jeg ser på varselet for i morgen torsdag 18. april, ser jeg at varselet er det samme jeg tok ut 12. april. Og så gjelder det å ikke trykke på http://www.surf-forecast.com/ - og bli sittende ...

Stein Erik har tatt seg av hele arrangementet denne gangen, bestilt Nick Cunliffe (http://www.kayakessentials.co.uk/) som guide i en uke og også ordnet leilighet midt i padleleiren, Anglesey Outdoors. Og etter å ha planlagt det meste av vinteren, har vi omforent kommet opp med denne ønskelista - om vi rekker og/eller klarer halvparten av dette blir det utrolig bra:
  • Tidal races. Teknikk og kompetanse for å håndtere strøm og surf, gruppekontroll, sikkerhet, risikovurdering. Redningstrening hvis mulig, worst case vurderinger, strategier.
  • Rockhopping. Kunnskaper, teknikk, gruppekontroll, redninger og svømming nær fjell, risikovurdering.
  • Beach surf. Teknikk, trene, redningsstrategier.
  • The Skerries ?! Menai Strait ?!
  • Planlegging av kajakktur i  England, Wales, Skottland. Hvor mye må en kunne for en trygg tur? Om tilgang til områder, camping, flora/fauna og regelverk.

Vi kommer jo utenom Symposiet, som de fleste reiser til Anglesey for - vi vet jo ikke hva dette dreier seg om ennå - men likevel er det flere vi kjenner til som deltar på kurs eller andre guidede opplegg samme uke. De som lever av å trene padlere på alle nivåer er helt klart innstilt på å tilby sine tjenester, og det blir veldig spennende å se hvordan det hele er; stedet, de proffe, været, bølgene, tidevannet (!). Og så har vi masse prating, felles middager, litt sightseeing og får garantert tømt hjernen for alt som er hjemme.

Så da kjenner jeg nå mest på privilegiet ved å kunne dra på denne turen, kunne nok til å vite litt om hva jeg går til, klar for å bruke alt jeg kan, og la det stå til!

Gleder meg til å skrive om turen når jeg kommer hjem. Fjorårets uke i Cornwall var utrolig spennende og overload av det meste, så den kladden ligger brakk ennå. Men denne uka skal jeg komme tilbake til snart :-)

Ingen kommentarer: